Bille utenfor kirka i en fraflytta landsby nærme Tjernobyl.
Kneler som stod og venta på oss på trappa på bibelskulen -den morgonen oss reiste heim.
Brodert skjorte - utstilt i resturanten oss var og åt siste kvelden.
Minnesmerke over Tjernobylulykka og alle de som døde som følge av den.
Sjukehuset i Korosten med ambulanser fra Haugalandet som ble gitt og fraktet nedover til Korosten.
Sjukehuset - patologisk avdeling..
Skjønne jenter! Forstod at her på dette hjemmet var det STOR forandring på få år - til det bedre! De fleste som bodde fekk aldri besøk av foreldre, de fleste var rett og slett forlatte. Alkoholskadde onga var det mange av her. De kunne bo her til de var 18 år etter det var det mangel på tilbud. Enormt behov for nye hjem for voksne med psykisk utviklingshemning. Køen var stor - blei oss fortalt. Kem tar vare på dei? Korleis har dei det? Kor e dei? Forferdelig å tenke på. Tilbake til dei so bodde her - det virket som dei hadde det bra - mange sterke møter..
Brønn
Fraflytta hus i landsby ved Tsjernobyl
Kirka som blir tatt vare på og pynta av ei dame som bor aleine igjen i landsbyen ved Tsjernobyl
Kirka i Korosten
Den store Fyrst Mal fra ca 900 e.kr
Tanks fra 2.verdenskrig
Elva i parken i Korosten
Oss hadde med mykje frukt til ongane på barnehjemma
Togstasjonen i Korosten - Byen var et stort togknytepunkt
Kiev
Då er turen til Korosten i Ukraina over. Reiste mandag morgen og kom heim fredag kveld. 5 daga med mange og sterke inntrykk!
Det va den tverrkirkelige stiftelsen Tro Håp og Kjærlighet fra Haugalandet som arrangerte turen for oss og gjorde den mulige. Reiste med fly fra Stavanger til Kiev og videre med "norsk" buss til Korosten.Vidar var med oss som reiseleder og Sergej fra Korosten (som hadde sjølv lært seg norsk) var tolken vår. Alt dette gjorde turen til det den vart - KJEMPETUR!! Linken t stiftelsen THK ligger til høgre.
Korosten ligger nordvest i landet og er en veldig fattig del av Ukraina - høg arbeidsledighet og i nærområdet til Tsjernobyl. Byen var tidligere kjent for mykje og stor industri innen kjemisk, våpen, porselen og klær. Kornkammeret til Sovjetunionen var den også kjent som. Etter frigjøringen trakk Russland seg ut av byen og de lokale maktet ikkje å drive videre den store industrien. Det meste ble derfor nedlagt og arbeidsledigheten vart stor. Noe som igjen førte til stor rusavhengighet blant innbyggerne. Det virket som at alkohol hadde mykje av skylda for elendigheten der nede - sammen med Tsjernobyl-ulykka i 86. Sterkt å vere i nærheten og sjå landsbyane som va fraflytta og sto tomme - og kirka som vart pynta av ei gammel dame som nektet og flytte når landsbyen vart evakuert. Ho bodde aleine igjen - uten strøm og vatn.
Uansett oppi all elende - so var det fint i Ukraina! Mykje lauvskog og veldig grønt. Store grønne marker og masse trær. Varmt og fint var det også heile tida! (d hjelpe masse på)
Oss bodde på en bibelskole som er drevet av den lokale pinsemenigheten. Det var stiftelsen Tro Håp og Kjærlighet som arrangerte turen for oss. Dei e sterkt engasjert der nede - og er med å støtter mykje der nede. Dei frakter over 20 trailerlass med sekker fylt av klær. Er også med og støtter flere prosjekter der nede. Sykehussenger og ambulanser som har blitt bytta ut med nye - har fått et nytt liv her nede ved det lokale sjukehuset.
Oss besøkte 5 plassa der THK er inne å støtter. Et statlig barnehjem/skole med 200 onga, et rehab senter for barn (barn som ikke kan bo heime med foreldrene eller foreldrelause). Et barnehjem for 90 jenter med psykisk utviklingshemning, som var uten foreldre. Et rehabiliterinssenter for rusavhengige som var drevet at pinsemenigheten. Byens sjukehus, der oss besøkte barneavdelingen og narkologi avdelingen. Alle plassane gjorde sterke inntrykk på kvar sin måte - egentlig so virka det som om ongane hadde det ganske bra no. Men ongane på det statlige barnehjemmet hadde ikkje noke privat! Til og med klærne dei hadde på seg var ikkje deira, so når dei vart sende til vask - so va det noken andre so fekk dei! Tenke på kor mykje private ting betyr for identitet og kor mykje d betyr for en onge å eige noke sjølv - noke so berre e mitt! Uansett so hadde dei det bedre no (sånn matrielt) enn berre for noken få år sida, før THK kom inn med hjelp og støtte. Eg håper også at dei har det bedre menneskelig.
Hadde nok egentlig forberedt meg på so mykje verre.. dei so oss møtte va heldige so va der, for alternativet va so mykje verre.. Oss såg vel egentlig det beste av det verste? Dei plassane oss var og besøkte viste det at dei hadde fått hjelp fra Norge. So dei hadde det bra i forhold til dei mange barnehjemma som ikkje har fått hjelp.. Oss fann ekte glede og håp i noken av ongane oss møtte (trur eg). Mange av dei kraup inni hjertene våre - og der ska dei få vere!
Tenke også mykje på alt det oss ikkje såg - korleis hadde ongane det egentlig? Ka va det oss ikkje såg når oss va på besøk? Korleis hadde dei det når ingen såg?
Trenger nok noken daga og sortere og bearbeide alle inntrykka eg fekk der nede! Men eg ser at det hjelpa komme fram og at arbeidet nytter! Der va håp i all elendigheten. Tenke på kor godt oss he d her heime! so har du lyst å ta med deg alle ongane heim til Norge..
Når eg reiste ned, so hadde eg et ønske at d skulle gjere noke med meg. Det har d gjort - d kjenne eg.
Eg ønske at d ikkje berre ska vare ei korte periode, men at det ska vare!
Eg har lyst ned igjen - so eg håpe ikkje at det er siste gangen eg komme heim derifra!
I dag snakka presten om det å elske vår neste som oss sjølv.. UTFORDRANDE!!
Typisk dekor av hus fra sovjetunion-tida
Noken av alle dei fine blomstane utenfor hjemmet for jenter med psykisk utviklingshemning
Skjønne jenter! Forstod at her på dette hjemmet var det STOR forandring på få år - til det bedre! De fleste som bodde fekk aldri besøk av foreldre, de fleste var rett og slett forlatte. Alkoholskadde onga var det mange av her. De kunne bo her til de var 18 år etter det var det mangel på tilbud. Enormt behov for nye hjem for voksne med psykisk utviklingshemning. Køen var stor - blei oss fortalt. Kem tar vare på dei? Korleis har dei det? Kor e dei? Forferdelig å tenke på. Tilbake til dei so bodde her - det virket som dei hadde det bra - mange sterke møter..
En av mange kaniner som oss såg - dei hadde det godt iallefall! Sjølv om dei vart mat..
Fra gården til Olena - Cholivka
Barna på rehabiliteringssenteret - dei sang og underholdt for oss.
Leikeplassen på det statlige barnehjemmet..
Alle var pyntet fordi 1. september var en festdag i Ukraina - da begynte alle på skolen etter sommeren. 
