Frost

Har vore ute og gått i marka - va berre so flott og kaldt!!  So då vil eg berre ønske dokke alle en fine nyttårsaftan; Godt Nyttår! 

Ukraine has talent

This video shows the winner of "Ukraine's Got Talent",  Kseniya Simonova, 24,  drawing a series of pictures on an illuminated sand table showing how ordinary people were affected by the German invasion during World War II.  Her talent, which admittedly is a strange one, is mesmeric to watch.
 
The images, projected onto a large screen, moved many in the audience to tears and she won the top prize of about $130,000.00 
 
She begins by creating a scene showing a couple sitting holding hands on a bench under a starry sky, but then warplanes appear and the happy scene is obliterated. 
 
It is replaced by a woman's face crying, but then a baby arrives and the woman smiles again. Once again war returns and Miss Simonova throws the sand into chaos from which a young woman's face appears. 
 
She quickly becomes an old widow, her face wrinkled and sad, before the image turns into a monument to an Unknown Soldier. 
 
This outdoor scene becomes framed by a window as if the viewer is looking out on the monument from within a house. 
 
In the final scene, a mother and child appear inside and a man standing outside, with his hands pressed against the glass, saying goodbye. 
 
The Great Patriotic War, as it is called in Ukraine, resulted in one in four of the population being killed with eight to 11 million deaths out of a population of 42 million. 

 
Kseniya Simonova says:  
"I find it difficult enough to create art using paper and pencils or paintbrushes, but using sand and fingers is beyond me. The art, especially when the war is used as the subject matter, even brings some audience members to tears. And there's surely no bigger compliment."

Julafta 2009

Eg vil ønske dokke ALLE ei velsigna julehøgtid! og d e ganske so kjekt at d ikkje berre snøva på bloggen, men at d snøva ute også in real life :o)

Juleklem fra meg

Rom for alle

Kirkens Bymisjon stende bak denne musikkvideoen av Maria Solheim og Hans-Erik Dyvik Husby meir kjent som Turboneger. Inntektene fra salget av denne singelen går til arbeidet Kirkens Bymisjon drive rundt omkring i byane våre i Norge. Aksjonen har fokus på å skape og utvikle gode møteplassa i høytida som ligge foran oss no. Tenke spesielt på dei so ikkje glede seg til jula. Dei so syns d e ei vonde tid - fordi den minne dei på alt det dei ikkje har og alt dei har mista underveis.

Målet t Bymisjonen e at ALLE byens mennesker skal erfare RESPEKT, RETTFERDIGHET og OMSORG. Uavhengig av kulturell bakgrunn, seksuell legning, nasjonalitet og livssyn.

Sangen handle om å bry seg og om vennskap.

Sangen e sterke - sett julesangen på pause og høyr og sjå sangen..

Svibler

I dag fekk eg to nydelige kvite svibler og et kjempefint kort - eg syns ikkje eg fortjene dei - men eg vart veldig glad; Tusen takk!!

Led oss frem

Se vår vandring har vært lang,

og vi tvilte mang en gang,

om veien førte fram.

Trett og sliten har vi blitt,

men målet var oss gitt

av stjernen over Betlehem.

Noen ganger gikk vi feil,

og lærte at om målet vårt

ble fjernt og uklart

så rekker Gud en hånd mot sine barn.

Led oss frem i mot stall og krybbe.

Led oss frem la oss se hvem du er.

Led oss frem Gud som vi har kjær,

så vi kan få komme Deg nær.

Spre ditt lys på vår ferd på jord,

og led oss sikkert frem.

Mange år har gått forbi

mot denne siste tid.

Hvor står vi hen i dag?

Mange ting vil dra oss bort

fra det som Gud har gjort.

Vi slites mellom godt og ondt.

men en bønn mot Him’len går,

til Han som alt formår,

at Han må gi oss kraft og visdom

slik at vi når frem til Himmelen.

Om vi går i mørke skal vi alltid finne frem,

for stjernen og Guds ord vil lyse hele veien hjem.

Led oss frem. Led oss frem.
Led oss sikkert hjem til Deg.

kviskre ei bønn

Paal-Andre Grinderud og Maria Haukås Storeng sammen med Oslo SoulChildren har sunget inn denne sangen: Kviskre ei bønn. Dette er gjort i samarbeid med Blå Kors hvor inntektene skal gå til Tuva i Bergen og Barnas Stasjon i Fredrikstad, Hamar og Trondheim. Paal-Andre og Maria er ambassadører for aksjonen Barndomsvenn. Kampanjen retter seg mot barn og unge som opplever rusmisbruk hjemme. Dei ønsker å vise at det finnes håp. Dk kan lese meir på www.blakors.no
Ved å kjøpe singelen er dere med å støtter aksjonen.

Alexander Rybak - Roll with the wind - frå Vigra!!

Når han va ute på øyane i sommer so tok han opp denne videoen - so når han dreiv og filma so malte eg toppen på pipa t mamma..  kjenne d gjere godt å tenke på sommeren..  og at eg no t sommeren e ferdige vernepleier - d e rart å tenke på! So no he eg et halvt år igjen - kjenne at eg må prøve å ikkje stresse, men nyte dei siste månadane som student. Kjenne at lysten t å jobbe meir og ta fleire ekstravakter no når eg e ferdige i praksis - den lysta trenge på. Har liksom lyst å beholde dei relasjonane so eg har opparbeida i denne tida - har ikkje lyst å miste dei..  men eg må nok tenke på at det blir et travelt halvår med eksamen og bachelor og konfirmasjon - so eg får ta d igjen etterpå..  Ha en god 2. søndag i advent!

Advent

So kjekt med advent og snart jul!! No har eg to og ei halv veke igjen i praksis. Liker meg so godt - men eg glede meg til juleferie. Det har gått kjempefort - 4 veker på psykiatrisk dagsenter og 5 veker ved psykiatrisk hjemmetjeneste. Har faktisk fått satt to intramuskulære sprøyter til og med..  over ett år sida sist - so eg va ikkje so høg i hatten.. men d gjekk fint og eg håper d ikkje gjenge ett år t neste gang.. So no må eg komme igang med oppgava, den ska leverast 4. januar. Den va faktisk litt av grunnen t at oss droppa Valderøya denne jula. Den + at praksisen ikkje ferdige før 18. desember + jobbehelg på sjukeheimen nyttårshelga. Men eg angre!!  Skulla gjerne gjort den avgjørelsen om igjen! Der oppe e d snø og kvite fjell!! Men sånn vart d dette året - må nok berre innfinne meg med d..  gleder meg til neste jul iallefall!  So har eg prøvd å få snøen t å dale på bloggen min..  håpe dokke komme litt i julestemning.. 

Your love - Psalm 139

Eg hadde so lyst å dele denne sangen med dokke - han e berre so nydelige og har so fine tekst - yndlingssalmen min :o)

Jesus - my life is in Your hands

JIPPI!!!

I dag for første gang i historien; tok Ålesund NM pokalen heim! Ikkje komt heilt heim endå - men dei ska lande på Vigra halv elleve. So då stende nok heile Sunnmøre på haudet!! knallkjekt og superspennande finale!! Dei ga seg ikkje - skikkelig FIGHTERA!! Eg kjenne eg e so stolte!!

Oss skulla vore i Oslo på kamp..

Eg ønske dokke alle ei fine veke!!

Mannens møte med Moder Therese

Det fins en historie om en mann som sterkt kjente Guds kall over sitt liv. Han var sikker på at Gud kalte ham til å gjøre noe stort. Han visste bare ikke hva. Denne mannen fikk muligheten til å treffe moder Teresa, så han ville gjøre det beste utav situasjonen og spurte henne om hun kunne be for ham. "Hva vil du jeg skal be om?" hadde moder Teresa spurt. Klarhet, var det korte svaret. Han ville vite, uten tvil, hva det var Gud ville han skulle gjøre med livet. Responsen var nok ikke helt som mannen hadde håpet på. Moder Teresa hadde sett på ham, slik bare moder Teresa kan, og svart at det ville hun ikke be om for ham. Mannen ble forvirra og flau og utbrøt, "Hvorfor ikke!" Han ville bare ha det moderen hadde. Hun så alltid ut til å vite nøyaktig hva det var Gud ville at hun skulle gjøre med livet sitt. Moder Teresa hadde forblitt taus et øyeblikk før hun rolig svarte. "Jeg har aldri hatt klarhet. Det jeg har hatt er tillit."

Historien ender med at moder Teresa får be for mannen at han skal lære tillit til Gud.

Det er en historie som får meg til å tenke..masse..! men det får heller bli en annen post..:)

Uansett..det er skrevet en sang etter denne historien, hør den her!

Lyrics to Pray :
I will pray for you now, for you have been my faithful friends
While the road we walk is difficult indeed
I couldn't not ask for more than what you've already been
Only that you would say these prayers for me
May your heart break enough that compassion enters in
May your strenght all be spent upon the weak
All the castles and crowns you build and place upon your head
May they all fall, come crashing down around your feet
May you find every step to be harder than the last
So your character grows greater every stride
May your company be of human insignificance
May your weakness be your only source of pride
What you do unto others may it all be done to you
May you meet the One who made us
And see Him smile when life is through
May your blessings be many but not what you hoped they'd be
And when you look upon the broken
May mercy show you what you could not see
May you never be sure of any plans you desire
But you'd learn to trust the plan He has for you
May your passions be tried and tested in the holy fire
May you fight with all your life for what is true
I have prayed for you now all my dear and faithful friends
But what I wish is more than I could eever speak
As the way wanders on I'll long to see you once again
Until then, would you pray these prayers for me?
Oh, that you would pray for me

en liten oppdatering..

Eg e tilbake etter ei lita bloggepause..  Først må eg fortelle en kjempenyhet eg fekk i dag: Storebroren min og hans kjæreste venter baby - skal komme i mai!! JIPPI! kjempekjekt syns oss alle her, store og små: Gratulerer!! Glede oss masse, første tantebarn og søskenbarn på mi side - veldig stas! Eg e so glad i den salme 139: Du såg meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet. Tenkte på den salmen når eg fekk vite den glade nyhet! Det har faktisk blitt heile 9 tanteonga på andre sida, der den siste kom for berre noken få veker sida! Føle meg heldige!

Ang den salma; so e eg so glad for at han visste om meg før eg var et foster i min mors liv - som eg ikkje kjenne! og at ingenting av det som har hendt meg e tilfeldig - alt har han kontrollen på fra først til sist! D e so betryggende for meg og heilt utrulig å tenke på! At eg skulle havne akkurat på Anne Lise Home barnehjemmet som var drevet av Norsk KoreaMisjon og at eg derfra skulle få et nytt hjem i Norge! Fantastisk! Fekk treffe Erna Moen som arbeidet der når eg og broren min var der. Det var spennande! Berre d å få sjå bilder og høyre om korleis forholda var der borte. D var ikkje spreke alternativene for meg som jente pga fattigdommen. So oss va heldige begge to!

Ellers so har eg begynt i praksis - ferdig med to veker; psykiatrisk team og dagsenter. Det er mitt første møte med psykiatrien - og eg syns d e kjempekjekt!! Møter fantastiske mennesker - so eg berre glede meg til å få være meir sammen med og lære meir å kjenne! Litt tidlig og seie kanskje - men eg syns d virke so spennande og interessant. Håper å få litt meir kjennskap til både psykiatri og rus. Glede meg iallefall til fortsettelsen - og det burde vere et godt utgangspunkt.. sjølv om d blir travle dager framover..

So må eg vel nevne at eg har fått svineinfluensa nesten so eg ikkje tør å seie d.. høyre ikkje om noken andre - men noken må d vel ver? nesten at d e blitt litt sånn at en ikkje ska seie d?? eller e d berre eg so føle at d e litt sånn skambelagt? kanskje..  ja,ja eg håpe berre at eg ikkje har smitta noken rundt meg i praksis og sånn.. d e d so e fælt syns eg - d at eg kanskje smitte noken so dør av svineriet! d e jo d so e skrekken. eg so hadde bestemt meg for å vaksinere meg (sjølv om eg ikkje hadde lyst) - men ville gjere d i solidaritet med dei brukarane so eg har rundt meg; at ikkje dei blir smitta av meg.  men no ser eg faktisk at dei anbefale dei so har vore sjuke og vaksinere seg alikevel! litt merkelig - men det e jo egentlig ikkje hundre prosent sikkert at d e svineinfluensa, når en ikkje får teste seg..

Ok - dette får vere nok for denne gangen, dokke må ha en fine søndagskveld og ei fine haustveke!

Fotsporene i sanden

Guds mesterverk - d e du og d e meg

London

London i haustferien dette året - reiste samen med ei anna familie og hadde en kjempeflott tur! 12 stk med stort og smått - ongane 6 t 17 år.  Bodde rett over Marble Arch og synstes det var topp å slippe baner og busser heile tida. Fekk med oss litt av kvart - Naturhistorisk og Vitenskapelig Museum imponerte oss alle sammen. Eg fekk med meg to gudstjenester på søndagen - Hillsong og Holy Trinity of Brompton. Den sistnevnte e den menigheten som starta med Alpha kurs, med Nicky Gumbel i spissen og lovsangsleder Tim Hughes og fleire knallbra folk. Gudstjenesten var kjempefin - det var ingen opphøyd scene og lovsangteam og orkester var i midten av rommet og stolene var satt opp rundt i en sirkel. Lovsangen var berre topp og talen var knall og opplegget va berre kjempe! Tenker at det virket å være en god og sunn menighet - det var mange eldre der og mange midt i mellom og mange unge. Orkesteret bestod av unge folk unntagen ei eldre dame som spilte cello - d var så nydelig! Imponert vart eg også av Madame Tussauds vokskabinett - oss vart imponerte! Guttane va på fotballkamp - Westham mot Fulham 2-2 og dei va kjempefornøgde. Starbucks kaffe moccha vart det en del av også denne gangen + oppdagelsen av Cath Kidstone (se veskene på bildet) - hadde lyst å kjøpe heile butikken..  Men no e eg tilbake - har jobbehelg denne helga og skal levere gruppeoppgave på tirsdag..   Blessings from me :o)

Nedstrand

På sykkeltur rundt Lysevatn på Nedstrand en kjempefine fredag for 14 daga sida. Min gode studieveninde inviterte meg - og eg fekk sykkelen på taket og køyrte inn. Hadde en flotte sykkeltur på 3 tima! Skulle egentlig jobbe med oppgave..  men oss fekk faktisk diskutert litt og kom litt videre. Og ikkje nok med det - fekk plukke knallgode eple av bestemora sine kjempeepletre - heile korga full! Tipp om eg var fornøgde med den dagen då!

Villsauen og hønene e hennas - og neste år ska eg få komme inn på sjølvplukk av amerikanske blåbær!!

Vil berre ønske dokke alle ein god haustferie!

The voice of truth - Casting Crowns

Studietur til Korosten i Ukraina

Bille utenfor kirka i en fraflytta landsby nærme Tjernobyl.

Kneler som stod og venta på oss på trappa på bibelskulen -den morgonen oss reiste heim.

Brodert skjorte - utstilt i resturanten oss var og åt siste kvelden.

Sykkel med refleksvest fra Skudenes & Aakra sparebank

Gjenbruk - togvogn som hus

Masse frukt og grønt på markedet. Men alle som solgte der måtte ha sertifikat på hvor det kom ifra - de som bodde i området rundt Tsjernobyl kan ikke selge varene sine på markedet pga radioaktivitet i jordaTypisk dekor av hus fra sovjetunion-tida

Minnesmerke over Tjernobylulykka og alle de som døde som følge av den.

Sjukehuset i Korosten med ambulanser fra Haugalandet som ble gitt og fraktet nedover til Korosten.

Sjukehuset - patologisk avdeling..

Noken av alle dei fine blomstane utenfor hjemmet for jenter med psykisk utviklingshemning

Skjønne jenter! Forstod at her på dette hjemmet var det STOR forandring på få år - til det bedre! De fleste som bodde fekk aldri besøk av foreldre, de fleste var rett og slett forlatte. Alkoholskadde onga var det mange av her. De kunne bo her til de var 18 år etter det var det mangel på tilbud. Enormt behov for nye hjem for voksne med psykisk utviklingshemning. Køen var stor - blei oss fortalt. Kem tar vare på dei? Korleis har dei det? Kor e dei? Forferdelig å tenke på. Tilbake til dei so bodde her - det virket som dei hadde det bra - mange sterke møter..

En av mange kaniner som oss såg - dei hadde det godt iallefall! Sjølv om dei vart mat..

Brønn

Fraflytta hus i landsby ved Tsjernobyl

Kirka som blir tatt vare på og pynta av ei dame som bor aleine igjen i landsbyen ved Tsjernobyl

Kirka i Korosten

Den store Fyrst Mal fra ca 900 e.kr

Tanks fra 2.verdenskrig

Elva i parken i Korosten

Fra gården til Olena - Cholivka

Barna på rehabiliteringssenteret - dei sang og underholdt for oss.

Leikeplassen på det statlige barnehjemmet..

Alle var pyntet fordi 1. september var en festdag i Ukraina - da begynte alle på skolen etter sommeren.

Oss hadde med mykje frukt til ongane på barnehjemma

Togstasjonen i Korosten - Byen var et stort togknytepunkt

Kiev

Då er turen til Korosten i Ukraina over. Reiste mandag morgen og kom heim fredag kveld. 5 daga med mange og sterke inntrykk!

Det va den tverrkirkelige stiftelsen Tro Håp og Kjærlighet fra Haugalandet som arrangerte turen for oss og gjorde den mulige. Reiste med fly fra Stavanger til Kiev og videre med "norsk" buss til Korosten.Vidar var med oss som reiseleder og Sergej fra Korosten (som hadde sjølv lært seg norsk) var tolken vår. Alt dette gjorde turen til det den vart - KJEMPETUR!! Linken t stiftelsen THK ligger til høgre.

Korosten ligger nordvest i landet og er en veldig fattig del av Ukraina -  høg arbeidsledighet og i nærområdet til Tsjernobyl. Byen var tidligere kjent for mykje og stor industri innen kjemisk, våpen, porselen og klær. Kornkammeret til Sovjetunionen var den også kjent som. Etter frigjøringen trakk Russland seg ut av byen og de lokale maktet ikkje å drive videre den store industrien. Det meste ble derfor nedlagt og arbeidsledigheten vart stor. Noe som igjen førte til stor rusavhengighet blant innbyggerne. Det virket som at alkohol hadde mykje av skylda for elendigheten der nede - sammen med Tsjernobyl-ulykka i 86. Sterkt å vere i nærheten og sjå landsbyane som va fraflytta og sto tomme - og kirka som vart pynta av ei gammel dame som nektet og flytte når landsbyen vart evakuert. Ho bodde aleine igjen - uten strøm og vatn.

Uansett oppi all elende - so var det fint i Ukraina! Mykje lauvskog og veldig grønt. Store grønne marker og masse trær. Varmt og fint var det også heile tida! (d hjelpe masse på)

Oss bodde på en bibelskole som er drevet av den lokale pinsemenigheten. Det var stiftelsen Tro Håp og Kjærlighet som arrangerte turen for oss. Dei e sterkt engasjert der nede - og er med å støtter mykje der nede. Dei frakter over 20 trailerlass med sekker fylt av klær. Er også med og støtter flere prosjekter der nede. Sykehussenger og ambulanser som har blitt bytta ut med nye - har fått et nytt liv her nede ved det lokale sjukehuset.

Oss besøkte 5 plassa der THK er inne å støtter. Et statlig barnehjem/skole med 200 onga, et rehab senter for barn (barn som ikke kan bo heime med foreldrene eller foreldrelause). Et barnehjem for 90 jenter med psykisk utviklingshemning, som var uten foreldre. Et rehabiliterinssenter for rusavhengige som var drevet at pinsemenigheten. Byens sjukehus, der oss besøkte barneavdelingen og narkologi avdelingen. Alle plassane gjorde sterke inntrykk på kvar sin måte - egentlig so virka det som om ongane hadde det ganske bra no. Men ongane på det statlige barnehjemmet hadde ikkje noke privat! Til og med klærne dei hadde på seg var ikkje deira, so når dei vart sende til vask - so va det noken andre so fekk dei! Tenke på kor mykje private ting betyr for identitet og kor mykje d betyr for en onge å eige noke sjølv - noke so berre e mitt! Uansett so hadde dei det bedre no (sånn matrielt) enn berre for noken få år sida, før THK kom inn med hjelp og støtte. Eg håper også at dei har det bedre menneskelig.

Hadde nok egentlig forberedt meg på so mykje verre.. dei so oss møtte va heldige so va der, for alternativet va so mykje verre.. Oss såg vel egentlig det beste av det verste? Dei plassane oss var og besøkte viste det at dei hadde fått hjelp fra Norge. So dei hadde det bra i forhold til dei mange barnehjemma som ikkje har fått hjelp.. Oss fann ekte glede og håp i noken av ongane oss møtte (trur eg). Mange av dei kraup inni hjertene våre - og der ska dei få vere!

Tenke også mykje på alt det oss ikkje såg - korleis hadde ongane det egentlig? Ka va det oss ikkje såg når oss va på besøk? Korleis hadde dei det når ingen såg?

Trenger nok noken daga og sortere og bearbeide alle inntrykka eg fekk der nede! Men eg ser at det hjelpa komme fram og at arbeidet nytter! Der va håp i all elendigheten. Tenke på kor godt oss he d her heime! so har du lyst å ta med deg alle ongane heim til Norge..

Når eg reiste ned, so hadde eg et ønske at d skulle gjere noke med meg. Det har d gjort - d kjenne eg.
Eg ønske at d ikkje berre ska vare ei korte periode, men at det ska vare!

Eg har lyst ned igjen - so eg håpe ikkje at det er siste gangen eg komme heim derifra!

I dag snakka presten om det å elske vår neste som oss sjølv.. UTFORDRANDE!!