tirsdag 30. desember 2008

Mitt hjerte alltid vanker


Mitt hjerte alltid vanker i Jesu fødte rom Der samles mine tanker som i sin hovedsum Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt Jeg kan deg aldri glemme velsignet julenatt

Akk, kom jeg opp vil lukke mitt hjerte og mitt sinn Og full av lengsel sukke, kom Jesus dog her inn Det er ei fremmed bolig, du har jo selv den kjøpt Så skal jeg blive trolig, her i mitt hjerte svøpt

Jeg gjerne palmegrene vil om din krybbe strø For deg, for deg alene jeg leve vil og dø Kom la min sjel deg finne sin rette gledesstund At du ble født her inne i hjertets dype grunn
.
Eg e visst ikkje heilt ferdige med jula.. Denne julesangen e den finaste eg veit! Fortsatt God Jul!

Orgel



Dette flotte orgelet håpe eg å få frakta nedover t meg i løpet av 2009. Kjempefint trøorgel i svart pianolakk. Faktisk det første orgelet i funkisstil fra Vestre orgelfabrikk. Belgen e ødelagt, men d betyr jo egentlig berre meir trim når eg spele..

søndag 28. desember 2008

Juleferie






Hadde lyst å vise dokke nokken bilder fra juleferien so langt. Va på sunnmøre i jula og hadde det kjempefint der. Stille og roleg jul akkurat slik oss like den! Igår køyrte oss ned igjen og eg tok bilder på veien. I dag va d kjempefint ver og oss fekk gått en tur, klart og iskaldt med rim på bakken og is på vatn.

lørdag 13. desember 2008

Himmel på jord - Maria Arredondo

Eksamen

No sete eg i innspurten med eksamensoppgave og egentlig so e d ganske so spennande fag (skulle berre hatt følelsen litt tidligere..) - utvikling og læring. Korleis utvikle mennesket seg og korleis lære oss? Litt mykje teorier der og sånn.. Det so e ganske facinerande e atferdsanalyse - forstå og forklare atferd! Uansett glede meg t å levere på tirsdag. So då ska d bli juleferie. Dårligt i år med alt so heite vasking - baking - presangkjøp - pynting.. D kan eg vel kanskje ta igjen jula 2010? Anyway - denne helga jobba eg og neste laurdag reise oss nordover på juleferie - oss glede oss so mykje alle sammen! Dette diktet har eg med i oppgava - God helg alle sammen!

Ett liv i dine hender

Et barn som blir kritisert, lærer seg å fordømme.
Et barn som opplever fiendtlighet, lærer seg å sloss.
Et barn som blir gjort til latter, utvikler sjenanse.
Et barn som opplever skam, lærer skyldfølelse.
Et barn som blir møtt med toleranse, lærer seg tålmodighet.
Et barn som blir oppmuntret, lærer seg tillit.
Et barn som får ros, lærer seg å påskjønne.
Et barn som blir behandlet rettferdig, lærer seg rettferdighet.
Et barn som får oppleve sikkerhet, lærer seg å føle tillit.
Et barn som blir satt pris på, lærer seg å være fornøyd med seg selv.
Et barn som blir akseptert og møter vennskap, lærer seg å føle kjærlighet til verden.
Dorothy Law Holte

søndag 30. november 2008

Julebord på Luftslottet

I går kveld vart det årlige julebordet avholdt på Luftslottet - d e et lysthus som er bygd på en høgde på heimegarden t et vennepar av oss. Der e d 360 grader flott utsikt over hav og land (ska ver d høgste punktet deromkring)- ikkje strøm, men vedfyring og masse levende lys - stemningsfullt! D vart nesten litt høgtideleg i går - hadde ei lita opptelling og fant ut at det var 15. året på rad oss fire para hadde hatt julebord samen. Tusen takk for kjempegod mat og stemning! PS: trur nivået på konkurransen må justerast noke ned - husk på at når hjernecellene dør so fer oss ikkje nye.. og ting kan kanskje tyde på at d begynde å bli grisgrendt i øverste etasje hos nokken av oss..

lørdag 29. november 2008

Landhandleren i Provence

Denne filmen var oss på kino og såg i går kveld, og den kan anbefalast på det varmaste! Nydelig stemningsfilm fra landsbygda i Provence.

fredag 28. november 2008

When I survey - Kathryn Scott

Enda en nydelige sang fra Kathryn Scott (samme so synge "at the foot of the cross" - e lenger nede..eller t høgre) God helg t dk alle sammen :o) klem fra meg

lørdag 15. november 2008

Lys

I oktober hadde eg besøk av frøken M - so e lysekspert pluss ekspert på mykje anna. Ho hjalp meg med lys i huset og ga meg mange gode tips ang møblering. Eg syns ho e utruligt dyktige og flinke til å sjå ka so passe inn - balanse kalte ho d (passelig blanding mellom nytt og gammel). Lampane blei kjempefine og ho berre peikte: "den må vere der og den der osv" og eg fekk en jobb etterpå.. snudde rundt på møblane - opp og ned - fram og bak (blei nesten svimmel) men blei so FORNØGDE - Tusen takk M, du e en tryllekunstner! Det beste av alt e at eg nesten ikkje har kjøpt nokke nytt..





Desse fine møblane har eg hatt på et soverom - har vore mine besteforeldre sine og er nesten 100 år! Nye knotter og vips - som nye. Endeleg fekk eg knagger på gangen - so no e d berre og komme på besøk og bruke knaggane (malte ei plate og skrudde på knagger) ganske bra?

Ikkje ante eg at lys betydde so mykje!

onsdag 12. november 2008

The Father of the century

For 43 år si blei lille Rick Hoyt nesten kvalt av navlestrengen når han blei født.Han overlevde, men fekk ein hjerneskade.Då Rick va ni måna fekk foreldrene beskjed av doktorane at han kom te å bli ein "grønnsak" resten av livet, og at dei burde setta han på ein institusjon.

Foreldrene, Dick og Judy Hoyt ville ikkje tru på dette, for dei såg korleis sønnen fulgte dei me auene når dei bevegte seg forbi han. Og når han va 11år tok dei han med seg for å sjå om noken kunne hjelpe sånn at Rick kunne få ein måte å komminusera på."Nei, det e ingenting så foregår i den hjernen" fekk dei te svar.Faren sa at dei skulle fortelle Rick ein vits, så gjorde dei det, og han lo! Då forsto legane at det va noke så foregjekk inni dette haudet alikavel.Det blei lagt ein datamaskin te han so gjorde at han kunne kommunisere me å bruke sia av haudet sitt te å trykka på ein bryter og sånn skrive ord.

Ein kamerat på skulen te Rick blei lamme ette ei ulykke, og skulen arrangerte et løp te inntekt for denne familien. "Dad, I want to do that" skreiv Rick på skjermen sin.Faren, Dick, va ein stuegris fortelle han sjøl. Korleis han skulle klare å springe 8km med sønnen sin i rullestol, det visste han ikkje, men han sa ja. Og ettepå va han såre i to veker for det va så tungt. Men denne dagen forandra livene te disse to. Ette løpet skreiv Rick på skjermen sin "Dad, when we were running, It felt like I wasn't disabled anymore!'' Dette forandra faren, og han fekk pågangsmot te å gi sønnen denne følelsen så ofte som mulig. Så han trente seg opp, og resultatet? 85 ganga he Rick blitt kjørt over 4 mil av faren sin i forskjellige maraton. Ein far som aldri hadde lært seg å svømme so liten, og ikkje hadde sykla på ein sykkel sia han va 6 år, trente seg videre opp, så at han ikkje berra kjørte sønnen 4 mil i rullestol, men va med på Triathlon og drog sønnen 4 kilometer ette seg svømmande med Rick i ein gummibåt og sykla 18 mil me sønnen på et sete på styret på sykkelen - på same dagen.

No he dei vøre med på 212 Triathlon. På et spørsmål gitt te faren "Hei, ka me å sjå korleis du klare deg på Triathlon uten sønnen din", blei det svart at "nei, eg vil ikkje gjere det uten Rick. Det e smilet hans når oss springe, svømme og sykle som e den einaste grunnen te at eg gjer dette".

For to år sia fekk Dick et mildt hjerteinfarkt under et løp. Doktorane fant ut at ei av arteriene hans hadde berra 5% igjen av sin orginale størrelse."Hadde du ikkje vøre i so god form, så hadde du nok dødd for 15 år sia" blei det sagt av ein doktor. So Rick og Dick he på ein måte redda kvarandre sine liv..."No question about it,'' skrive Rick. "My dad is the Father of the Century.''


mandag 3. november 2008

Lanzarote




Då er det tilbake til kvardagen med skule - praksisen på dementavdelinga på sjukeheimen er ferdig og eg fekk levert oppgåva før oss reiste. Fekk ei avslappande og god veke i syden. So godt å komme vekk litt fra det vante heime, og når mamma ville bo hos oss og passe ongane - so va oss snare og bestille tur.. God hjelp heime fra alle samen rundt oss - sjåfører og trøstere, gjorde at oss kunne slappe av og kose oss. Tusen takk! Blei strand kvar dag, sjølv om veret ikkje va heilt topp. Vart en del lesing.. Señor Peregrino va god - eg e jo so glad i å lese om pilgrimsruta Compostela de Santiago i Spania (kjøme eg meg dit en gang?) So holde Jo Nesbø spenninga oppe med den gode krimen sin - Frelseren og Snømannen.

tirsdag 23. september 2008

JesusJenter 08



Jenter i alle aldre hadde funnet veien til Ekeberghallen sist helg, hvor de opplevde en sterk manifestasjon av at alle generasjoner jenter i Norge som følger Jesus ønsker å stå sammen.
- Uten støtten fra Evie hadde jeg ikke stått oppreist som jeg gjør det i dag i tjeneste for Jesus, fortalte Rebecca St. James de fremmøtte i Ekeberghallen. Anne Christiansen hadde fått fra Herren at vi skulle invitere denne verdensberømte artisten sammen med Evie Tornquist Karlsson, 70-tallets store gospelprinsesse, til Jentefest -08. Da visste hun ikke at disse to står sammen i tykt og tynt og deler både sorger og gleder med hverandre!
- Vi shopper også i lag, men bare på salg, husk det! Det er jo tross alt Herrens penger, sa Evie til mye latter, og la til at kontakten med Rebecca velsignet henne veldig mye.
- Jeg vil si til dere som er på min alder at dere trenger ikke å være perfekte. Bare ta deres erfaring og deres kjærlighet til Jesus og del dette med noen som ikke har levd like lenge. Dere kommer til å bli overrasket over hvor spennende det er. Rebecca har til og med lært meg å SMSe, så nå sender vi ofte oppmuntringer og bønneemner til hverandre på den måten, fortalte Evie.

- Vår tid er en overfladisk tid som setter fokus på det ytre. Dersom vi blir med på det og ikke sier nei, kommer vi under et press Gud ikke tenkte vi skulle leve under. Vi må ut av tanken om at vi ikke er bra nok og inn i livet sammen med Faderen som elsker oss slik vi er, sa Anne Christiansen fredag kveld.

Under konserten med Rebecca St. James noen timer senere, delte hun fra sine erfaringer med Gud. Hun formidlet at Gud elsker hver enkelt en uendelig mye på en original og personlig måte, og oppfordret jentene til å leve rent. Hun hadde også med seg to av sine fem brødre, Joel og Luke, som bidrog under konserten og som oppmuntret jentene til å ikke la noen ta renheten og verdigheten fra dem.

17 år gamle Lydia Playfoots historie har gått verden over, og er som en moderne versjon av David og Goliat. Under sitt seminar lørdag formiddag fortalte hun om sin kamp for å få bære renhetsring på skolen sin, og hvordan High Court i England til slutt nektet henne adgang til skolen. Lydia fikk en utmerkelse fra JesusKvinner hvor det stod "Thank You for standing up for the Truth as an Example for Your Generation."
- Jeg oppfordrer dere alle til å stå opp i kampen for det som er rett og sant, sa Lydia til et tydelig berørt publikum.
Fra www.jesuskvinner.no

tirsdag 16. september 2008

mandag 8. september 2008

Fjelltur



Denne helga fekk eg reise på fjellet samen med 2 fantastiske damer! Eg blei nesten akutt fjellsjuk her for 14 dagar sidan, og prøvde desperat å få med meg noken fleire fjellsjuke damer. Desverre var dei fleste ganske friske, og dei so kanskje kunne ha antydning til sjuke, hadde ikkje anledning. Det såg faktisk litt mørkt ut, men so kom ei fjellsjuk veninde på banen! Tilfeldigvis hadde ho hytte på fjellet og der kunne oss få kvile ut etter ein laang fjelltur :o) Ho sjekka opp diagnosen hos sine veninder - og der var det faktisk ei so var like sjuk som oss, heldigvis! So oss hadde ei fantastisk helg på høgfjellet, og eg trur at eg kan seie på vegne av oss alle: Oss fekk helsebot: Fjelltur, god mat (quiche, brie, innheradsost, valnøttbrød, feta..) og gode samtaler. Til og med kompasset var med, men blei desverre ikkje brukt, merkinga var faktisk for god. Men, dokke andre damer, føl dokke ikkje for sikre.. Eg vil nok få sjuka igjen og prøve å smitte noken fleire, anbefalast!!

fredag 29. august 2008

The Bridge "Most"

tirsdag 26. august 2008

Andrew Johnston

mandag 25. august 2008

lørdag 23. august 2008

Bytur


I forgårs dro eg og jenta mi over fjorden. Ho skal begynde på ridekurs om ei veke og då måtte ho ha rideutstyr. Heldigvis fant eg brukt utstyr på Finn.no (til en tredjedel av nypris). Eg må sei eg vart sjokkert når eg sjekka prisane på det utstyret ho måtte ha for å begynne på ridekurs - men det e jo godt at sikkerheten blir tatt i vare.
Oss fekk oss en kosedag - og bittelitt handel. Skiltet fant eg der. God helg alle sammen!

fredag 22. august 2008

Tusen takk


Tusen takk for en fine dag - uten dokke (family and friends) hadde den ikkje blitt so fine :o) Eg velgte sjølv lakrisbåter og sjokoladedonuts og film. "Dan in Real Life" kjempekoseleg romantisk komedie!

So no begynde høsten for alvor føle eg. Han eldste har begynt på videregående - mellomste ska begynde på ungdomsskulen på mandag og minstejenta i femte. Eg begynde i praksis neste tirsdag - so eg har litt ferie igjen, men tenkte begynde å lese fag no t veka når d blir stille i huset og eg og Amigo e heilt aleine t klokka to kvar dag! Ganske merkeligt..

Har hatt en kjempefin sommer - egentlig hatt nesten tre måneders ferie føle eg. Fint ver slik at oss har fått brukt terrassen og stranda mykje. D e vel d so e sommer? Eg tenke når eg har dei gode sommerdagane - at eg må liksom prøve å gøyme dei - slik at eg kan ta dei fram når d blir mørkt og kaldt både utforbi og inni oss.. Tenk at Jesus skifte ikkje slik som årstidene - Han e den samme uansett korleis eg føle meg!!

torsdag 21. august 2008

Murer


Da det gikk opp for meg at Den hemmelige vokteren allerede hadde tilgitt meg det jeg ikke klarte å glemme. Og at Han allerede hadde glemt det jeg fortsatt gikk og angret på, kom det en slik befrielse. Muren jeg hadde bygd for å beskytte følelsene mine og skjule skyldfølelsen fra fortiden ble mindre og mindre viktige. Jeg trodde hele tiden at jeg hindret mennesker i å komme inn, men sannheten var at jeg forbød meg selv å komme ut. Jeg var fanget av en usynlig mur. Fra "The princess within me" av Serita Jakes

Det er det som skjer når du setter opp murer. Du tror du beskytter deg selv fra å bli såret, men i virkeligheten hindrer du deg selv å komme ut. Alt fra "Grenseløs tilbedelse" av Darlene Szech

søndag 17. august 2008

Kreta


Under denne låg oss og koste oss i sola ei heile veke.. ikkje akkurat ubehageligt. Hotellet låg rett bak denne stranda og d va so herligt å ha alt so nærme! Ongane va litt på bassenget og litt på stranda, so kunne dei gå på rommet når dei ville. Tavernane låg også på stranda, so middagane og lunsjane blei inntatt med bølgeskvulp som bakgrunnsmusikk. For oss va dette heilt perfekt!
De greske kirkene og alle dei små kapella over alt - e berre so nydelige!

Gresk salat med masse feta ost, Tzatsiki og brød + + Maten va berre so god! Tenk å kunne ete so mykje fetaost eg berre kunne orke - og eg blei ikkje lei av det heller.. Oss kunne ikkje finne MacDonalds eller Burger King eller PizzaHut her nede - so d blei gyros og kyllingpita istedenfor, oss ville ikkje ha bytte d ut!

Denne nydelige blomsten, Pelargonia? Den holdt oss med selskap når frokosten vart inntatt på hotellet. Frokosten va kjempegod - stekte tomater, feta og croissant + + +

Dette sitrontreet måtte eg berre ta bilde av - og huset på sia, kjempeidyllisk og so gresk. Landsbyen hadde klart å beholde den greske stemninga, eg blei fortald av ei koseleg gammel dame at det var ordføreren som ikkje ønska utbygging der - heldigvis!! So derfor va d mange greske so ferierte der, ikkje akkurat nokken HOT plass, stille og rolig med akkurat d oss trengte rundt oss.

Desse nydelige steinane fann eg i sanden - plukka og leita og putta dei i veska. Tenkte på at dei kunne sammenlignast med mennesker som oss - som blir slipt og forma gjennom alle dei "bølgene" som kommer innover livene våre i form av opplevelser eller andre mennesker som gjer nokke med oss. Mi bønn e: Gjer meg villige t å bli forma slik du vil Jesus!

Som sagt ikkje mykje amerikansk å oppdrive - men Starbucks fann oss i Chania. Sjelden har Starbucks coffe smakt so godt! Den greske kaffeen va ikkje akkurat super - nescafe va ok. Eg kjøpte kopp, men glømte å kjøpe med kaffe so oss kunne lage starbucks heime.. (nokken blei kjempeskuffa). Oss va glad når oss kunne reise fra byen - trur oss alle fem har gjort oss ferdige med shoppingferier (kem hadde trudd d?).

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails